Click on the images for a larger view.
Family
Gratangen & Ibestad – Seal Hunting History
Vi seiler for velstand og lykke.
1.Med lengsel så vil jeg fremføre en sang i den ensomme natt,
langt borte fra venner og kjære, vi er jo så ene og forlatt.
Her ute på ishavets bølger vi tumler og rasler omkring,
for kort ei den hilsen som følger til Norge med iskolde vind.
2.Her er ingen sol ingen sommer, her blomstrer ei roser på eng,
her høres ei musikkens toner her er ingen oppredet seng.
Her må vi med bølgene kjempe og mangen gang ser vi vår død,
men vi kan jo annet ei vente som på sjøen skal tjene vårt brød.
3.Så mangen en skute på havet har krenget for snehvite seil,
så mangen en gutt er begravet i havet det blåblanke speil.
De seiled for velferd å bære hjem til sin far og sin mor,
de seilte for Norges ære og for flagget som vaier ombord.
4.Jeg har og et ord til de store som lever så flott og galant,
de skulle i sjøgangen klare da tenker jeg stasen forsvant.
Jeg tenker de fikk andre tanker når kommando i stormen der lød,
og de visste at to råtne planker var alt mellom livet og død.
5.De går på broderede tepper og nyter den deiligste kost
mens vi haver salt kjøtt og erter der nytes i sjøsprøyt og frost.
Deres hyre er også litt større deres lommer av penger er full,
men efter døden de får jo ei mere ennet klede og tre alen muld.
6.I hjertet jeg bærer et minne med vemod det rører en hver,
det billedet er av en kvinne som jeg hadde så inderlig kjær.
Hvor tungt det var for oss å skilles det kan ei beskrives med ord,
fra henne den elskende lille den enest jeg hadde på jord.
7.På gjensynets glede jeg tenker o gid at hun bare var tro,
på stranden der står hun og venter der møtes vi elskede to,
o kvinne ditt hjerte at grunne det makter visst ingen på jord
du smigrer med bånd og med tunge medens falskhet i hjertet der bor.
Til slutning så vil jeg fremføre en hilsen til far og til mor
en hilsen til venner og kjære vi lever jo alle ombord.
Og visen den har sine grunner som dikteren selv da han dro
på sjøen fra sladderens munne og hyre på ishavet tok.
Polar explorer Ragnar Thorseth. Ragnar was born in 1948 and is a sailor, journalist, author and explorer. From the earliest age, Thorseth was fascinated by Arctic life and landscapes and the writings of explorers and adventurers such as Rasmussen, Amundsen and Jack London. His dream was to follow in their tracks with his own boat. In 1969 he spent ten days rowing single-handed across the North Sea. ln 1975, he undertook an expedition to Greenland, Northern Canada and New York in the wake of Leif Erikson.
Between 1983 and 1986, he sailed his boat Saga Siglar around the world to make it the oldest type of vessel to have completed a circumnavigation. And in 1989, he spent four months filming polar bears around Spitsbergen. These are just a few of his expeditions. The most impressive is that he, in 1982, led the first Norwegian expedition to reach the North Pole across the ice.
“Tromsøvisa” eller “Ishavsvisen” – Vi seiler for velstand og lykke
Med lengsel så vil jeg fremføre
en sang i den ensomme natt.
Langt borte fra venner og kjære,
vi er nu så ene forlatt.
Her ute på ishavets bølger
så rastløs vi tumler omkring.
Forkast ei en hilsen som følger,
til Norge med iskolde vind.
–
Her er ingen sol ingen sommer,
her vokser ei roser på eng.
Her høres ei musikk og trommer,
her er ingen oppredet seng.
Vi må imot bølgene kjempe
og mang engang ser vi vår død.
Men vi kan ei andet oss vente
som på havet skal tjene vårt brød.
–
Jeg har også et ord til de store,
som lever så flott og galant.
De skulle i sjøgang få klore
så tenker jeg stasen forsvandt.
Ti vårt skib er ikke som arken,
ei vårt mannskab som Noas der gikk
ei lik eder en søndag I parken,
og grundstøt på Ararat fikk.
De går på broderede tepper,
og nyter den fineste kost.
Mens vi spiser saltkjøtt og erter
som fortæres i sjøsprøyt og frost.
Din hyre er visst også bedre
dine lommer av penger er fuld.
Men i døden du får ikke mere
end et klede og tre skuffer muld.
–
Du kunne vel få andre tanker
når kommandoen i stormen der lød,
og du visste at to rotne planker,
var alt mellom livet og død.
Da ver det ikke for meget
om du sendte hilsen til dem
som haver sin sommer henlevet
I fare på ishave hen.
–
Så mang en stolt skute på havet
har krenget for snehvite seil.
Så mangen en kjekk gutt
er begravet under havets urolige speil.
Vi seiler for velstand at bære
hjem til fadder og mor.
Vi seiler for Noriges ære
og flagget som vaier ombord.
Jeg lenges mod gjensynets glede
ak monn hun bare er tro.
På strandbredden står hun og venter
der møtes de elsekede to.
O, kvinde ditt hjerte utgrunde,
visst ingen makter på jord.
Du smigrer med hånden og munden
mens falshed I hjertet bor.
–
I vårt hjerte vi bærer et minde,
med vemod det fengslet enhver,
det billedet er av en kvinde,
så vi holder så inderlig kjær.
Ja tungt er det for oss at skille
det kan ei beskrives med ord
i fra min elskende lille,
den kjereste vi eier på jord.
–
Til slutning så vil jeg nu sende,
en hilsen til far og til mor.
En hilsen til venner og kjære,
vi lever jo alle ombord.
Og sangen den har sine grunde og
dikteren selv da han dro
på sjøen fra smilende munde
og hyre på ishavet tok.
Assorted Images
Thailand Nature
Seafarer & Pilgrim – Paal S Dinessen – Populated Repudiated & Expired Passports – 1980-2023
Course Certificates & Diplomas
